Infosider
Historie om Tangen/Åskollen
Publisert 10-08-2017
Bydelene Tangen og Åskollen har to helt ulike utgangspunkt for sin opprinnelse. Den ene i havna med skipsbygging og sjøfart, mens den andre var en del av jordbruksbygda Skoger med gamle storgårder som Solum og Nordby som de ledende.
Ikke alle bydeler kan skilte med en cirka 6.000 år gammel helleristning i nærområdet. Tangen ble i utgangspunktet preget av hele byutviklingen i Drammen i og med at den begynte ved Kobbervik.
Da Daniel Knoff i 1663 anla sin første kran her, ble det startskuddet for skipsbygging, havneutbygging og ulik handel, selv om alt sikkert har røtter enda lenger tilbake. På Tangen utviklet det seg alt fra 1500-tallet en slags tettbebyggelse med ansiktet vendt mot vannet. I 1696 fikk bydelen sin egen lille kirke. Den ble senere revet, og en ny, stor teglsteinskirke stod klar i 1854. Menigheten tilhørte fra gammelt av Sande kirke fram til 1752, da den kom under Skoger kirke.
Fra 1845 hørte den inn under Strømsø kirke, helt til Tangen ble eget prestegjeld i 1966. Det kjente Tangen bedehus ble bygget i 1907, og Salem på Glassverket noe senere. På Tangen vet vi at det kom i gang en fattigskole fra 1723, og at den fikk sin egen fundas i 1778. På Åskollen var det vanlig omgangsskole som i hele Skoger. På Eikhaugen kom det fastskole i 1847, og i 1869 kom det skole for Nøsted og Nordby. Da Glassverket kom, ble det fastskole ved Svelvikveien i 1880. I 1974 ble Åskollen skole etablert ved Norbyveien. Alt tidlig kan vi lese om en skole på den såkalte Hedensrudtangen, og straks etter 1850 fikk Jærnstøberiet sin egen skole. I 1886 kom den kjente Tangen filial i gang. Da Brandengen skole stod klar i 1914, forsvant storklassene dit, mens småklassene ble værende til 1923.
Langs den lange strandlinja fra Rundtom til Solumstrand kom det på 1800-tallet en rekke store bedrifter. Bare Høegs seilmakerloft fra 1767 er eldre, den er i dag byens eldste bedrift. Drammen Jernstøperi kom i 1847, Nøsted Dampveveri i 1849, Nøsted Bruk i 1875, Drammen Glassverk i 1873 og Slippen kom fra Svelvik i 1931. Ved Solumstrand har det vært skipsbygging fra gammelt av og teglverk fra 1830. Etter den lange stripen mot vannet ble det etter hvert også et stort antall butikker og småbedrifter. Særlig på Tangen lå de nokså tett til tross for en rekke branner.
Alt i 1919 ble Glassverket Idrettsforening stiftet med utgangspunkt i to gutteklubber, som hadde dyrket skihopping. Foruten ski og fotball, ble Glassverket i nyere tid kjent for sine gode kvinnehåndballag. Glassverket er i dag en av byens største idrettsforeninger med en stor junioravdeling, egen bane og egen idrettshall. I mange år var også guttebakken “Brønnern” et sentrum for idrett. Ulvekula utviklet seg til å bli idrettsområdet for Tangen. Den ble bygget som nødsarbeid i 1930-årene. Under siste krig var det særlig tilholdssted for idrettsklubben “Stukas”. På Tangen var det alt fra 1880-årene en skiklubb med egen bakke, som het “Vidar”.
Korps-og korvirksomheten var stor ved flere av bedriftene. Paviljongene ved Rundtom, Merket, Nordbylunden og på Ulvekula betydde mye for virksomheten, men er dessverre blitt borte. Det Industrimuseet Tangen og Åskollen historielag har bygget opp er gull verdt, og forteller med sine gjenstander hele bydelens historie. Store boligprosjekter er satt i gang til ulike tider. Alt under 1. verdenskrig ble det reist en haveby langs Glassblåserveien, og like etter 2. verdenskrig kom det en ved Nordbyveien. St. Hansberget ble bygget ut i 50-årene, mens Pettersløkka kom noen år senere. Nordbylia ble utbygget i årene 1984-86, og snart skal det store Knivefeltet utbygges.
Mange savner sine gamle arbeidsplasser etter alle nedleggelsene i 1970-årene, samt Slippen i 1986.
Historie om Tangen/Åskollen
Publisert 10-08-2017
Bydelene Tangen og Åskollen har to helt ulike utgangspunkt for sin opprinnelse. Den ene i havna med skipsbygging og sjøfart, mens den andre var en del av jordbruksbygda Skoger med gamle storgårder som Solum og Nordby som de ledende.
Ikke alle bydeler kan skilte med en cirka 6.000 år gammel helleristning i nærområdet. Tangen ble i utgangspunktet preget av hele byutviklingen i Drammen i og med at den begynte ved Kobbervik.
Da Daniel Knoff i 1663 anla sin første kran her, ble det startskuddet for skipsbygging, havneutbygging og ulik handel, selv om alt sikkert har røtter enda lenger tilbake. På Tangen utviklet det seg alt fra 1500-tallet en slags tettbebyggelse med ansiktet vendt mot vannet. I 1696 fikk bydelen sin egen lille kirke. Den ble senere revet, og en ny, stor teglsteinskirke stod klar i 1854. Menigheten tilhørte fra gammelt av Sande kirke fram til 1752, da den kom under Skoger kirke.
Fra 1845 hørte den inn under Strømsø kirke, helt til Tangen ble eget prestegjeld i 1966. Det kjente Tangen bedehus ble bygget i 1907, og Salem på Glassverket noe senere. På Tangen vet vi at det kom i gang en fattigskole fra 1723, og at den fikk sin egen fundas i 1778. På Åskollen var det vanlig omgangsskole som i hele Skoger. På Eikhaugen kom det fastskole i 1847, og i 1869 kom det skole for Nøsted og Nordby. Da Glassverket kom, ble det fastskole ved Svelvikveien i 1880. I 1974 ble Åskollen skole etablert ved Norbyveien. Alt tidlig kan vi lese om en skole på den såkalte Hedensrudtangen, og straks etter 1850 fikk Jærnstøberiet sin egen skole. I 1886 kom den kjente Tangen filial i gang. Da Brandengen skole stod klar i 1914, forsvant storklassene dit, mens småklassene ble værende til 1923.
Langs den lange strandlinja fra Rundtom til Solumstrand kom det på 1800-tallet en rekke store bedrifter. Bare Høegs seilmakerloft fra 1767 er eldre, den er i dag byens eldste bedrift. Drammen Jernstøperi kom i 1847, Nøsted Dampveveri i 1849, Nøsted Bruk i 1875, Drammen Glassverk i 1873 og Slippen kom fra Svelvik i 1931. Ved Solumstrand har det vært skipsbygging fra gammelt av og teglverk fra 1830. Etter den lange stripen mot vannet ble det etter hvert også et stort antall butikker og småbedrifter. Særlig på Tangen lå de nokså tett til tross for en rekke branner.
Alt i 1919 ble Glassverket Idrettsforening stiftet med utgangspunkt i to gutteklubber, som hadde dyrket skihopping. Foruten ski og fotball, ble Glassverket i nyere tid kjent for sine gode kvinnehåndballag. Glassverket er i dag en av byens største idrettsforeninger med en stor junioravdeling, egen bane og egen idrettshall. I mange år var også guttebakken “Brønnern” et sentrum for idrett. Ulvekula utviklet seg til å bli idrettsområdet for Tangen. Den ble bygget som nødsarbeid i 1930-årene. Under siste krig var det særlig tilholdssted for idrettsklubben “Stukas”. På Tangen var det alt fra 1880-årene en skiklubb med egen bakke, som het “Vidar”.
Korps-og korvirksomheten var stor ved flere av bedriftene. Paviljongene ved Rundtom, Merket, Nordbylunden og på Ulvekula betydde mye for virksomheten, men er dessverre blitt borte. Det Industrimuseet Tangen og Åskollen historielag har bygget opp er gull verdt, og forteller med sine gjenstander hele bydelens historie. Store boligprosjekter er satt i gang til ulike tider. Alt under 1. verdenskrig ble det reist en haveby langs Glassblåserveien, og like etter 2. verdenskrig kom det en ved Nordbyveien. St. Hansberget ble bygget ut i 50-årene, mens Pettersløkka kom noen år senere. Nordbylia ble utbygget i årene 1984-86, og snart skal det store Knivefeltet utbygges.
Mange savner sine gamle arbeidsplasser etter alle nedleggelsene i 1970-årene, samt Slippen i 1986.